Der satt’n!! Eller; der satt a.. Torsdag ettermiddag var det oppfølgingskontroll av dette ventilasjonsrommet igjen. Da jeg nærmet meg denne «skapdøren» som ledet inn til bakre del av ventilasjonsrommet, kjente jeg en lettere ubehagelig lukt; en lukt jeg kjente så altfor godt igjen. Da jeg åpnet døren, så jeg at fella hadde tatt godt hånd om rotta. Slaget som denne rotta fikk over hodet, var så bra at det er tvilsomt om dyret i det hele tatt vet at det er dødt. Den løper nok fortsatt fritt ett eller annet sted i sin verden. Dette var godt å se. Det finnes også uheldige treff, men det er ikke noe å snakke om. Man kan si hva man vil om rotter, men lidelse fortjener de ikke. Et liv er et liv, og det skal respekteres. Dessverre er det sånn at mytene og ryktene omkring disse dyrene – de fleste usanne – og «dritten» de bærer med seg, gjør at disse ikke har livets rett og kan tas på den måten man selv ønsker. Om det er ved å flå dem levende, drukne dem i olje, brenne dem, kaste dem i syrebad, klippe av dem beina og slippe dem ut i gaten igjen, er det liksom godtatt. Dette er forkastlige holdninger, men de finnes der ute. Det skjer i praksis!?