17.november 2011

Der satt’n!! Eller; der satt a.. Torsdag ettermiddag var det oppfølgingskontroll av dette ventilasjonsrommet igjen. Da jeg nærmet meg denne «skapdøren» som ledet inn til bakre del av ventilasjonsrommet, kjente jeg en lettere ubehagelig lukt; en lukt jeg kjente så altfor godt igjen. Da jeg åpnet døren, så jeg at fella hadde tatt godt hånd om rotta. Slaget som denne rotta fikk over hodet, var så bra at det er tvilsomt om dyret i det hele tatt vet at det er dødt. Den løper nok fortsatt fritt ett eller annet sted i sin verden. Dette var godt å se. Det finnes også uheldige treff, men det er ikke noe å snakke om. Man kan si hva man vil om rotter, men lidelse fortjener de ikke. Et liv er et liv, og det skal respekteres. Dessverre er det sånn at mytene og ryktene omkring disse dyrene – de fleste usanne – og «dritten» de bærer med seg, gjør at disse ikke har livets rett og kan tas på den måten man selv ønsker. Om det er ved å flå dem levende, drukne dem i olje, brenne dem, kaste dem i syrebad, klippe av dem beina og slippe dem ut i gaten igjen, er det liksom godtatt. Dette er forkastlige holdninger, men de finnes der ute. Det skjer i praksis!?

Mandag 14/11-11

I dag var det oppfølging av det berømmelige ventilasjonsrommet jeg avdekket rotteaktivitet i på fredag.. Her har det vært liv, ja!? Men, dessverre, det uheldige som kan skje, skjedde. Åte i klappfella var spist opp, men…. ingen fangst. Fella hadde ikke klappet sammen(?) Ny oppfølging om et par dager igjen (bildet nede til høyre viser gangen inn i polstringen til ventilasjonsrørerene.. Isolasjonen er rimelig hardtråkket).. Resten av dagen gikk til fasadearbeid. Det er et større rehabiliteringsprosjekt som pågår her i byen; i den forbindelse monterer vi opp dueavvisende på takkanter, vindusbrett, gesimser etc. etc. for at duer (og måker) ikke skal – unskyld språket – drite ned fasaden. Denne avvisningen vil også forhindre mengder av duemøkk/måkemøkk i å hope seg opp nede på bakken. Dette tar forøvrig ikke knekken på fuglene.. de må bare finne andre steder å sette seg

Uken som gikk; 7. – 11.November

Denne uken var ikke veldig spesiell, men enda en dokumentasjon på én, eller flere rotters herjinger, og de skadene de kan påføre, ble registrert. Flere av de rutinemessige kontrollene jeg utførte denne uken hadde en konklusjon svært nær normalen. Ingen problemer. Dette har enkeltpersoner problemer med å forstå fordi det er høst; dyrene skal jo inn, og dessuten er det jo millioner av dyr der ute?! I følge pressen, ja! I den virkelige verden; Nei! Personlig er jeg av den oppfattning at mange rotter måtte knele for den regntunge sensommeren, for ytringer om masseobservasjoner og den slags, har ikke kommet på trykk noe sted. Men onsdag denne uken hadde jeg – om sjelden – en interessant sak: Jeg var ferdig med en utvendig kontroll et sted mellom Hegdehaugsveien og Riddervolds plass. Utenom at ei mus eller to hadde bespist litt av åtene i den ene stasjonen, var det ikke noe illevarslende. Ting var svært nære normalen om man tar årstiden i betraktning. Jeg gikk inn og via én som snakka med éi, ble jeg gitt den tillitt å trekke ned i byggets kjeller. Alt var OK her helt til jeg kom til ventialsjonsrommet. Hutte-tu for en lukt. Det første som slo meg var kadaverlukt. En fyldig kvalmhet fylte rommet. Når overraskelsen fikk lagt seg og begge mine ben var plantet godt på gulvet igjen, erkjente jeg også dét faktum at dette kunne være avgasser fra et tørt sluk. Åtene i dette rommet var ikke rørt og ekskrementene jeg fant var gamle og tørre. I bakkant av noen svære, polstrede ventilasjonsrør så jeg en liten dør. Jeg gikk ut igjen av rommet, guidet meg selv rundt og kom til en liten gang hvor jeg så noe som lignet en liten skapdør. Jeg åpnet og så rett inn i ventilasjonsrommet igjen. Her kom noen skader til syne. Rotter hadde laget seg ganger i polstringene som ventilasjonrørene var kledd med, og under denne lille dørterskelen jeg sto over, var det åpent. Jeg bøyde meg ned og lyste under her. Tomrommet under terkelen og gulvet var omkring 7cm høyt over det hele, og sporene, slepemerkene i støvet og grusen viste at her har nok dyr vandret mang en gang. Her må det tettes, tenkte jeg. Ut av veggen, til høyre for meg, var en åpning etter en gammel rørgjennomføring. ca 10cm i diameter; den bør også sikres. Midt i mellom meg og denne rørgjennomføringen var det et sluk. Dette var tørt, men godt sikret med en gammeldags slukrist av jern. Ingen lyder ble hørt i rommet. Jeg fant en del av en kost og pelte litt inn i hullet i polstringen, men ingen lyder. Foruroliget av lukten la jeg ut åte for evt deteksjon og bekjempelse og ville følge dette opp igjen på fredag. Normalt bruker jeg klappfeller når det er mistanke om rotter i et rom. Men i dette tilfellet, hvor tilsigsmulighetene er såpass store, har dette lite for seg. Går et dyr på fella og skånsomt tas av dage, kan den i løpet av svært kort tid bli spist av artsfrender. Disse kan igjen bli en erfaring rikere og vil nødig gå i en felle selv. Da har vi et problem?! Så kom fredagen, fredag 11/11-11(?).. og,, ja da.. åtene var spist opp. Tross anbefalingene om tetting, var dette ikke gjort. Pr dette øyeblikk er det usikkert om åtene er spist av dyr som ér i rommet, eller om det er dyr som har kommet inn i løpet de to siste dagene. Jeg rusket opp litt hønsenetting og harstappet åpningene (de antatte inntrekksårene) med dette, og NÅ plasserte jeg ut klappfelle. Denne følges opp mandag igjen. Spennende. Da skal jeg også ta noen bilder.